Gutter født seint på året.....

Allerede som fersk lærer på starten av 70-tallet  syntes jeg det var  rart at det stort sett var gutter som ikke var såkalt skolemodne.  Ikke bare var det gutter, men det var gutter født i siste halvdel av kalenderåret.  Jeg måtte tenke tankene. Er gutter mindre intelligente enn jenter? Er gutter mindre utviklet på mange områder enn jenter? Gjelder dette i så fall kun gutter født siste halvdel av hvert kalenderår?

Et av de første årene jeg var lærer, tidlig på 70-tallet, vurderte svenskene seriøst å la guttene begynne på skolen et år seinere enn jentene. De hadde sett det samme som vi så i Norge. Mange forskere gikk ut og sa  at årsaken til dette var at  det språklige senteret i hjernen hos guttene utvikles litt seinere enn hos jentene. Jeg vet ikke, men for meg høres det ut som en god forklaring.

Det som uansett gjør det så viktig å stanse opp ved dette er at forskere i Norge og andre land som har fulgt disse gutta over år i skolen, har funnet at en stor del av dem blir det vi så trist kaller skoletapere. De utgjør største andelen av de som får spesialundervisning i skolen.

Etter 44 år i skolen trenger jeg ikke forskningsrapporter for å fastslå det samme. Jeg tror ingen som har jobbet i skolen trenger det. De har alle sett det.  Drømmene disse guttene hadde og har i skolen blir ofte knust. De kommer aldri ordentlig i gang. De får ingen god start på skoleårene. Starten som skal være det gode fundamentet for livslang læring. De er på etterskudd når skolen starter i august i forhold til det nivået skolesystemet mener alle som er født i samme kalenderåret skal være på i august. De får kanskje aldri den gode opplevelsen av at de også kan lære på lik linje med de andre i klassen. De blir halt og dratt i for å nå igjen de overmodne jentene født tidlig på året. Mange av disse gutta  får  spesialundervisning helt fra 1. trinnet av for om mulig å kunne ta igjen de andre. De starter skoleårene med en opplevelse av at de ikke er så flinke som de andre.  Det gjør de etter å ha hatt de første leveårene sine med helt normal utvikling. Det kunne de ha fordi det i disse årene ikke forventes at de skal kunne like mye som de som er opptil et år eldre. Jeg har ofte lurt på hva som menes med det overordna  prinsippet i norsk skole om tilpasset opplæring til alle, når jeg ser hvilke forventninger skolen har til likhet i august det året en starter i skolen. 

Jeg har ofte sagt at hvis det hadde vært obligatorisk å lære å gå når en er 11 måneder og snakke når en er 1 år, så ville vi fått enda flere tapere i norsk skole og i det norske samfunnet.

Jeg har grått mange ganger over starten disse guttene har fått. Jeg har grått over den fordi jeg kjenner at de helt urettmessig har fått en start på skolegangen som altfor mange av dem vil måtte slåss med resten av livet. Det vet jeg fordi jeg har møtt mange av dem som voksne.

Jeg husker den lille 2. trinningen som gråt og ikke ville være med ut til spesialundervisning. - Jeg vil være hos de andre. Jeg vil ikke være dummere enn de andre. - Han sleit mye i skolen. Jeg møtte han igjen for et par år siden. Nå er han håndverker og har klart seg bra til tross for skolen. Jeg spurte om han har noe kontakt med de andre fra klassen. Det hogg i meg da han svarte; - Nei, jeg har ikke det. De var så mye flinkere enn meg. Jeg passer nok ikke sammen med dem. -  Han hadde fortsatt en tanke om at han var dummere enn de andre.