Leikens betydning....

Ingen tviler på betydningen av leik de første leveårene.  Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke ser betydningen av leik også  i skolen? 

Jeg husker alle diskusjonene den gangen 6-åringene skulle inn i skolen. Mange var redde for at leiken skulle bli borte fra 6-åringene. Foreldre var nesten i harnisk over tanken. Leik var jo så viktig for barna deres.  For å berolige engstelige foreldre og lærere ble første året kalt 1.klasse/førskole. Det varte ikke lenge. Etter kort tid med 6-åringene i skolen, begynte sterke krefter å gå til angrep på leiken.  Foreldregruppene var også med på dette.  Leik var å kaste bort den dyrebare tiden i skolen, mente mange. Leik tar bort tiden fra læringen. Stadig flere kjøpte argumentene til konservative politikere og foreldre og lyttet ikke lenger til de som er spesialistene på læring, pedagogene. Et av de største feilgrepene i norsk skole var snart et faktum. Leiken var på vei ut. Den pedagogiske, planlagte leiken kan du fortsatt finne noe av på småtrinnet, men frileiken er blitt et fy-ord.

Pedagogene klarte ikke å stanse det. Dessverre opplever de som jobber i skolen altfor mye av dette. Politikere og folk i helt andre yrkesgrupper enn undervisning tenker at de kan skole så mye bedre enn de som er utdannet for skolen. Det hjelper ikke å si at du har minimum 4-årig høgskoleutdanning i hvordan du skal 'undervise'  barn og unge.  Den utdanningen politikerne selv har bestemt skal være tilstrekkelig for å kunne bli lærer, ser de i neste øyeblikk på som ikke verdt papiret avgangsvitnemålet er skrevet på en gang. Det virker i alle fall slik på veldig mange av de som jobber i skolen.

Jeg tror knapt det finnes et eneste annet yrke hvor alle andre enn de som er utdannet for det tilsynelatende kan yrket best. Derfor tar også politikere mange bestemmelser som de aldri ville ha tatt hvis de hadde hatt den kunnskapen om barn, ungdom og læring som en kun får ved å være sammen med dem i år etter år.  Derfor var også Clemets Kvalitetutvalg, utvalget som skulle komme med forslag på hvordan en skulle heve kvaliteten i skolen, nesten kjemisk rensket for elever og lærere. Utrolig, men sant. Jeg vet det. Jeg satt der.  Som en av to skoleledere. En lærer kom inn etter hvert fordi en fra en annen yrkesgruppe ble sykmeldt.

Derfor tas ikke de grepene i skolen som ville ha gjort skolen bedre. Det er nesten ikke mulig å få til de gode grepene så lenge vi i landet vårt ilegger enhver som har gått på skolen minst like god kompetanse innenfor undervisning og læring  som en med  4-årig høgskoleutdanning og lang erfaring i skolen. 

Dessverre skjer da slike fatale feil som at leiken nesten ble fjernet fra norsk skole. Kanskje er dette noe av det tristeste jeg har opplevd i mine 44 år som lærer og rektor. Uttrykket å skylle barn ut med badevannet, fikk en ny betydning. Barn skulle ikke lenger få lov til å være barn. Barn ble sett på som små roboter som kunne kommanderes til å sitte stille i time etter time. Barn er bare ikke lagd for å sitte stille, være rolige og tause i timevis. Barn er skapt for bevegelse, for  å undersøke, forske, spørre og ikke mist leike. Det er slik de lærer.

For svært mange gutter ble dette spesielt vanskelig. For gutter er dette fortsatt veldig vanskelig. Skolestarten er beintøff for mange av dem siden skolen ikke ivaretar de behovene barn , og spesielt gutter,  har  for bevegelse og leik. Stillesittingen blir et hinder for læring i stedet for et middel til læring. Jeg har observert lærere som kan bruke 10-15 minutter av en time på å få alle til å sitte helt stille før hun,  for det  er nesten alltid en hun, starter undervisningen sin.   Å få elevene til å sitte stille blir hovedmålet  for timen.  Jeg har ofte lurt på hvor mye verdifull læringstid som har blitt kastet bort på  denne måten.

En elev sa en gang gråtende til meg: - Jeg rekker ikke å bli ferdig med arbeidsplanen min for vi bruker opp masse tid hver time på at alle skal bli stille. - Det var selvfølgelig ei jente, ei jente som måtte bruke masse tid hver dag på å vente på at alle gutta skulle bli stille.

Skolesystemet er på mange måter spesialdesignet for stille jenter som elsker å lese og skrive. Mange gutter får mye kjeft og irettesetting fra skolestart av og blir fort stemplet som lite lærevillige og kun ute etter å lage bråk. Det har ikke gjort det enklere at barneskolen snart ikke har mannlige lærere. Det begynner å tynnes i ungdomsskolene også.  For mange gutter har veien blitt kort til å bli henvist til  kommunens  PP-tjeneste. Mange har urettmessig havnet der.

Det er alltid elevenes feil når noe går galt i skolen. Aldri skolesystemet sin feil. Aldri læreren sin feil. Det er eleven som ikke vil lære. Det er eleven som heller vil bråke enn å lære. Alt ansvaret legges på eleven. Spørsmålene  jeg tenker en glemmer å stille er alle hvorfor-spørsmålene:  HVORFOR bråker eleven? HVORFOR sitter ikke eleven stille? HVORFOR lærer ikke eleven?

Statistikken viser klart at det er gutta som taper i skolen.  Jentene går fra dem i stort sett alle fag. Gutta er mindre motiverte og blir fortere skoleleie. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet:  Hvorfor lærer ikke disse guttene i skolen når de har lært så mye før de begynte på skolen? Hvorfor lærer mange av disse så mye på utsiden av skolen, når de ikke får til noe i skolen?

Hvorfor skal det være så vanskelig å se at det er systemet det er noe i veien med? Hvorfor kan vi ikke klare å møte barn med en skole tilpasset barna og ungdommene våre? Hvorfor skal vi fortsatt ha en skole tilpasset kun dem som har sin styrke i lesing og skriving? Klarer du ikke å være en stillesittende gutt eller jente som allerede som 6-åring sikter mot å bli akademiker, kan motivasjonen for læring fort forsvinne i skolen, men samfunnet vårt trenger da også andre kompetanser?  Vi trenger gode håndverkere. Vi trenger kunstnere. Vi trenger omsorgsarbeidere. Vi trenger mangfoldet. Skolen skal vel utdanne for mangfoldet, ikke for at alle skal bli akademikere?