Elever jeg møtte på min vei.      

Jeg husker noen elever jeg har hatt eller opplevd i skolen bedre enn andre. Årsakene til det er mange og forskjellige. Noen minner får fram ansiktene til glade, fornøyde og stolte barn. Andre  minner gir meg fortsatt vondt i magen. Jeg vet at nettopp skolen tok fra dem drømmen om å lære, om å få til noe, om å vise at de kan. Skolen tar fortsatt drømmene vekk fra mange barn og unge.

På en høring for ungdomsskoleelever fra tre forskjellige deler av landet vårt hørte jeg en gang elever på  tiende trinnet  si: - Jeg kan ikke lære, jeg. - Drømmene deres var knust.

Fortsatt kjenner jeg hvor vondt de ordene gjorde inni meg den gangen.  Etter nesten 10 år i skolen, var det dette de satt igjen med.  De var helt sikkert hundre prosent sikre på at de kunne lære den dagen de som liten førstetrinning stolt,  glad og motivert  kom til skolen.  Ikke hundre prosent en gang, men hundreogfemti prosent. 

Jeg er heldig som har fått lov til å møte så mange av disse 5-, 6- og 7-åringene. Iblant har jeg tenkt at den første skoledagen er det optimale du kan oppleve av motivasjon og lærelyst. De små gutte - og jentemenneskene kan knapt vente på å komme i gang med lesing og skriving. Ansiktene deres, øynene deres bare lyser av spenning og forventning, ofte iblandet litt sjenanse. Noen tror de skal lære alt første skoledagen og har vært skuffa over at det ikke ble slik.

Nei, ikke helt alle har vært like ivrige første dagen. Det er alltid noen få som har tankene helt andre steder også denne dagen. De vil heller leike videre. Skolen kan vente. Det er stort sett alltid gutter.

- De er nok ikke skolemodne ennå, - er uttrykket som har blitt brukt og fortsatt brukes. Et merkelig uttrykk. Å bli skolemoden.  - Hva vil det si å være skolemoden? Hvordan blir vi det?  Når vi er modne blir vi vel spist da? Hvem spiser oss?  Kanskje skolen spiser oss når vi er modne,- sa en elev til meg en gang. I ettertid har jeg tenkt at han på mange måter hadde rett i det. Elevene blir spist av skolen, slukt av et skolesystem de ikke har mulighet til å unnslippe.

 Jeg husker de første årene som lærer. Da testet vi 6-åringer før skolestart for å se om de var skolemodne nok til å starte det året de fylte 7.  Et voldsomt testopplegg. En test som skulle vise om det lille barnet passet inn i skolesystemet. For meg virket det som om verken testen eller skolesystemet  var en naturlig fortsettelse av de læringsprosessene og læringsmåtene barn har i årene før skolealder.  Kan det være fordi både testen og  skolesystemet er utviklet av voksne og ut fra voksnes måte å tenke læring på?

Voksne glemmer fort hvordan vi tenker og lærer når vi er barn.  De glemmer at de som barn lærte gjennom leik. De glemmer hvor viktig den var for læringen. De tenker til og med at barn lærer på samme måten som de gjør som voksne. De tenker at selv små barn lærer best ved å sitte stille og lytte til en lærers forklaring. Ja, de tenker til og med at barn lærer på samme måten i dag, i en verden hvor datateknologien gjennomsyrer alt, som de selv gjorde den gangen datamaskinen var en ukjent gjenstand i de fleste hjem og skoler.  Hvordan vet jeg at de tenker slik? Jeg hører hva de sier. Jeg leser hva de sier. Foreldre. Politikere. Ja, selv forskere.

Jeg har undret meg ofte og mye over dette? Jeg fortsetter å undre meg over det. Barn lærer så utrolig mye de første leveårene. De lærer seg et språk. De lærer seg å krabbe, sitte, gå, klatre, hoppe og mye mer som kroppen må trenes til. De lærer seg sosiale samspill. De lærer på sin glade måte, fri for bekymringer. De lærer alt dette uten å måtte sitte stille og høre på en lærer. De lærer det ved å gjøre, prøve, forske, undersøke, spørre, undre og gjennom lek og samtaler. Lek og rollespill er uvurderlig viktig for læringen disse årene.  Hvorfor tenker noen at man vil lære bedre på en helt annen måte etter at man fyller 6 år?  Hvor mange barn har ikke tidlig blitt skoletapere fordi den naturlige måten å lære på ikke lenger var der? Leken ble borte for dem. Stillesittingen tok over. Det var ikke rom for alle spørsmålene og undringen lenger.  Noen har sagt en gang at det viktigste i skolen er å sitte stille. Det kan iblant virke som om dette faktisk er nær sannheten.