Min måte å lære på.

Et barn er som en sommerfugl i vinden.

Noen flyr høyere enn andre,
men alle flyr så godt de kan.
Så hvorfor sammenligne dem.
Hver av dem er forskjellige,
spesielle og vidunderlige.  (Ukjent forfatter)

Mitt skråblikk på skolen

Jeg lærer meg et nytt språk. Portugisisk. Det gjør jeg i en alder av 66. Hvorfor gjør jeg det i en slik alder? Jo, jeg kjenner det er viktig å bruke hjernen til noe når alt utenpå gråner, og jeg har hus i Brasil. Med andre ord to gode grunner. Den første er nok den viktigste.

Jeg har god tid nå. Er pensjonist. Jeg kjenner ofte at overgangen fra et aktivt arbeidsliv med mye trøkk og mye folk rundt meg er vanskelig. Jeg savner mye.
Uansett kan jeg bruke mye tid på portugisisken. Ikke bare kan jeg bruke tid på å lære meg språket, men også  studere og tenke over hvordan jeg lærer meg det. Hvilke strategier velger jeg som et helt liv har fortalt andre hva de bør gjøre når de skal lære noe nytt?  Det er interessant for meg. Jeg tenker mye på det. Jeg har tenkt mye på det tidligere også. Jeg får mange bekreftelser på mine tidligere tanker . Noe er jeg helt sikker på. Det finnes ikke EN oppskrift på hvordan mennesker lærer.  Vi må finne fram til vår egen oppskrift. Det som fungerer for en, fungerer kanskje ikke for en annen.

Jeg har tenkt mye på hva som ikke fungerte for meg i min tid som elev fra folkeskolen av til høyere studier. (Barneskolen het folkeskolen den gangen jeg hadde mine første skoleår.)  

Det fungerte ikke for meg å lære noe nytt og vanskelig ved å sitte og høre på en lærer. Mange vil kanskje ikke tro meg når jeg sier dette. Skolelyset. Hun som alltid kunne leksa si. Hun som alltid fikk gode karakterer.

Når jeg tenker tilbake, så er det en fellesnevner fra skoleårene mine:  Hver gang jeg satt og hørte på en lærer forklare nytt stoff, lengtet jeg hjem for å kunne starte læringen min. Jeg fikk aldri helt  forståelsen av nytt og  vanskelig lærestoff uten å bli kjent med stoffet på min måte.  Jeg prøvde alltid å forstå lærerens forklaring. Jeg var en pliktoppfyllende elev. Jeg klarte bare ikke.  Jo, jeg klarte å få med meg hvordan læreren satte opp et regnestykke. Jeg kunne til og med regne stykkene slik læreren hadde vist og få alt riktig. Poenget mitt er at jeg klarte ikke å forstå hvorfor det ble slik. For å få til det måtte jeg lese teksten og studere eksempler på egenhånd. Det har alltid vært veldig viktig for meg å forstå det jeg jobber med.

Jeg er en av mange som må se det nye og vanskelige i skriftlig form. Jeg må  ’lese’ det på egenhånd. Jeg vet nå at det er derfor jeg alltid skriver mens jeg hører på foredragsholdere.  Noen foredragsholdere sier vi ikke trenger å notere. Vi skal få alt utlevert i ettertid. Jeg må notere. Jeg leser det aldri i ettertid. Jeg noterer for å se det der og da. Jeg har lagt merke til at det er ganske mange av oss.

Historien fortsetter....