Læringsstiler...

Det har vært morsomt og lærerikt å snakke om de forskjellige læringsstilene med dagens foreldre til skolebarn. Mange av dem har fått aha-opplevelser når de som voksne har fått innføring i læringsstilene. En far jeg tidligere hadde som elev, sa til meg: - Når du sa jeg måtte legge vekk blyanten mens du forklarte, så klarte jeg ikke å konsentrere meg om det du sa. Jeg tenkte bare på at jeg ikke måtte ta opp blyanten.- Han var taktil. Han trengte bare å ha noe i hendene mens jeg forklarte. For han var ikke det et forstyrrende element vi voksne så lett tenker at det er. For han var det en nødvendighet for å klare å konsentrere seg. Jeg har møtt mange av dem.

Jeg gjorde en gang et morsomt eksperiment med ansatte på egen skole. Jeg hadde kjøpt inn små esker med lego. De ansatte ble plassert sammen to og to og fikk en legoeske på deling. Den ene skulle bygge mens den andre observerte. En ansatt gikk også rundt og videofilmet alle gruppene. Her kom virkelig alle læringsstilene fram. Det var utrolig morsomt å se videoen i ettertid. Ingen kunne nekte for forskjellige læringsstiler etter den videoen. Og dette var voksne.

Jeg hørte en historie fra en forsker som satt i en ungdomsklasse over tid. En av gutta klarte ikke matematikkoppgavene og var temmelig fortvilet. Observatøren spurte hvorfor han ikke spurte læreren. Han sa fortvilet: - Jeg har spurt henne flere ganger, og hun forklarer alltid på samme måten. Jeg skjønner ikke det hun sier. Alle trur jo jeg bare er dum hvis jeg spør enda en gang. Sånn er det hele tiden. -   Jeg blir trist når jeg hører slike historier. Tenk om noen kunne prøvd andre læringsstiler.

Jeg husker gutten som skulle lære hva brøk er. Lærer hadde tegnet og tegnet på tavla, forklart og forklart. Gutten skjønte ingen ting. Det hadde pågått over lang tid. En lærer fikk ideen om å bruke den interaktive tavlen. Der kunne gutten bruke hendene sine og flytte på kakestykkene læreren hadde tegnet på tavla utallige ganger. Jeg var der og så det. Jeg var der og så gleden i ansiktet til gutten. Plutselig skjønte han hva brøk er. Gjennom fingerbevegelsene skjønte han det.

Hvorfor er det så fryktelig vanskelig for sentrale politikere, forskere og  mange som jobber i skolen å se at dette er en realitet? Handler det om at mange av disse nettopp har de læringsstilene som er aksepterte i skolen? De er visuelle og auditive?  De lærer best ved å lytte og se. Skolen har vært og er stort sett tilpasset disse to måtene å lære på.
De som er så heldige å være auditive og visuelle har som oftest følt skolen mye enklere enn de som er kinestetiske og taktile. De har fått lære på sin måte gjennom alle skoleårene. De som er kinestetiske og taktile har ofte opplevd en helt annen skolehverdag. De har ikke blitt gitt samme muligheten til å lære. Mange av disse falt derfor tidlig ut og ble urettmessig det vi kaller skoletapere. Mange falt for fristelsen til å kompensere på andre måter, - med uro og bråk.  Disse mistet kanskje allerede de første skoleårene muligheten til å bli forskere eller å  sitte i regjeringskvartalene.  Ikke fordi de var mindre intelligente enn de andre, men fordi skolesystemet ikke tilrettelegger og aksepterer andre måter å lære på enn de tradisjonelle. Kanskje bør vi ikke kalle dem for skoletapere, men lærertapere. De fikk feil lærer.

Det er synd og ødeleggende at to måter å lære på, to læringsstiler, har fått en større aksept enn andre i skolen. Enda verre er det at noen ’forståsegpåere’ skal få sitte på sin høye hest og fortelle det norske folk at læringsstiler kun er noe tull, - kanskje fordi de selv ikke lærer best på andre måter enn de tradisjonelle, ’skolske’ måtene.?